When in Madagascar...

Hei, jeg heter Idun og befinner meg nå i Madagaskar på utveksling med Norges KFUK-KFUM og Kirkens Nødhjelps program Communication for Change. CFC samarbeider med YWCA Madagascar, og det er de som har ansvar for oss nå. Jeg skal være  her i to måneder til, før jeg reiser tilbake til Norge og fortsetter programmet der neste halvår.

Det har tatt litt tid å få i gang bloggen av ulike grunner, men nå er jeg endelig klar til å fortelle. Tiden har gått fort og vi har opplevd mye på fire uker, så jeg skal begynne med et kort sammendrag.

Uke 1

Vi ankom Tana (Antananarivo) i Madagaskar mandag den 15. september, og dro rett til bydelen Ambatomaro hvor YWCA leiligheten ligger. Flyet vårt til Tana ble kansellert, noe som gjorde at vi måtte reise hele natten. Vi var med andre ord veldig trette da vi kom frem. Den første uken gikk ut på å fikse alle småting som måtte ordnes før programmet begynte. Tana er preget av mye traffic jams, så alt går av den grunn veldig treigt. Ting som i Norge kunne fikses i løpet av en dag må vi her sette av lang tid til å ordne. På søndagen dro vi til co-president Fara på vertsfamilie. Det var litt skummelt siden det tilfeldigvis var en stor familiesammenkomst, noe som vi fra Norge ikke er vant til. Alle var veldig hyggelige mot oss og grep anledningen til å øve på engelsken sin. Selv om den ikke alltid var på topp, var det kjekt at de prøvde å inkludere oss i fellesskapet. Allerede etter første uke satt vi altså igjen med et veldig godt inntrykk av madagasserne.

Alle jentene utenfor leiligheten vår.

Vår personlige kokk. hehe

Maten i Tana er absolutt ikke noe å klage på!

Uke 2

Det var denne uken programmet virkelig begynte. Vi startet mandagen med å kjøre i en halvannen time til YWCA sitt kontor i sentrum av Tana. Egentlig er det en 15 minutters kjøretur, men som sagt påvirker traffic jam mye. Dagen på kontoret begynte med to timers gassiskkurs etterfulgt av en times engelskkurs for 15 ungdommer fra området. Dette gjentok vi hver dag denne og nesten hele neste uke. Vi likte godt timene med ungdommene, men det var også ganske krevende. De hadde bare hatt noen timer med undervisning tidligere, og vi måtte starte uten noe særlig grunnlag. Jeg tror allikevel vi klarte å løse oppgaven på en grei måte og alle, både lærere og elever, lærte noe nytt disse dagene. På søndagen var vi i vertsfamilie og dro med reisepartneren min, Miharisoas, familie til et svømmebasseng.

Det var her koordinatoren vår Nirina sto og hadde gassiskkurs for oss. 

Moren til Miharisoa laget nydelig mat til oss på søndagen.

To aliens fra Norge.

Dette var utsikten fra svømmebassenget. Nydelig!

Uke 3

Dette er en uke jeg tror vi sent kommer til å glemme. På mandagen hadde Benedicte et lite uhell med valpen til en av arbeiderne i YWCA, noe som resulterte i et bitt på låret. Litt trøtte dro vi til vaksinasjonskontoret dagen etter for å få vaksine mot rabies. Benedicte er fortsatt i like god behold, og selv om alt ordnet seg fort, var det krise igjen allerede dagen etterpå. På onsdagen ble nemlig PC-en min stjålet på bussen. Selv om jeg har forsikring kan du bare tenke deg hvor lei meg og flau jeg var. Med en gang folk ser hudfargen din, er det første de tenker at du er rik, utlending og naiv. Det var ikke kjekt å bekrefte det siste punktet. Fra nå av skal vi aldri ta buss når vi har så store verdier med oss.

            Men la oss komme tilbake til programmet. Uke 3 var nemlig også, som sagt, uken vi avsluttet språkkursene. Den siste dagen med ungene kjøpte vi inn slikkepinner og chips for å feire fremgangen deres. Da vi dro var det veldig kjekt å høre alle si ‘goodbye’ til oss på vei ut døren. På lørdagen var programmet å møte andre norske KFUK-KFUM deltagere og på søndagen var det å dra til co-president Noro. Jeg deltok ikke i dette fordi jeg hadde klart å bli syk dagen før.

"Hun ble bitt og må ta rabies-vaksine imorgen" (oversatt fra stavangersk)

Her er ungene vi hadde engelsktimer med. En utrolig flott gjeng!

Vi øvde på å lage armbånd med  plasttråder, før vi skulle lære det vekk neste uke.

Uke 4

På mandagen sto vi opp tidlig om morgenen for å rekke bussen til Mahajanga. Det er den mest svingete og humpete turen jeg har vært med på. Folk kan si mye om Norges dårlige veier, men dette var et helt annet nivå. (På vei tilbake skal jeg filme for å vise hva jeg mener) Jeg var fremdeles syk og mildt sagt kvalm de siste timene av turen. Etter to legebesøk og ulike medikamenter i Mahajanga var jeg endelig bra igjen, og kunne begynne å nyte oppholdet. Mahajanga ligger ved sjøen og temperaturen er sjelden lavere enn 25 C°, selv om natten. Det er en stor forskjell fra Tanas (maks) 20 grader, og krever litt tilvenning. Vi bor hos reisepartneren min, Laingos, foreldre og føler oss som hjemme. Til hvert måltid får vi fersk mango og fersk juice av forskjellig slag, noe som er utrolig herlig. Vi har møtt YWCA gruppen her og lært dem å lage armbånd med scoobie-doo (plasttråder). I går arrangerte de også en velkomstfest for oss, noe som var veldig hyggelig.

Her lærer vi lokale barn å lage armbånd. 

Co-president Noro holdt en fin tale for oss før velkomstfesten. 

Sammen med YWCA gruppen lekte vi leker og hadde det gøy. 

Det var alt for denne gang. Jeg håper at det ikke ble for mye å lese, og at dere har lyst til å følge bloggen min videre. Har dere noen kommentarer så ikke vær redd for å skrive. Mer informasjon om CFC og påmelding finner dere på linken «Info om CFC» øverst på siden.

Love from Madagascar!